Kalevala barn
Enderim brukes ikke, men allitterasjoner «bokstavrim» er svært hyppige. I ettertid er det utgaven likt regnes som den definitive utgaven. Særlig er det skildringene fra bryllupet og Kullervos historie som utvides. I alt hadde Lönnrot et materiale på 40 linjer nedskrevet folkediktning. han ønsket å skape et bilde av enstaka mytisk, urreligiøs hedensk finsk kultur fra tiden før kristendommens inntreden.
Under filologi studiene inom Åbo — skrev han avhandlingen De Väinämöine, priscorum Fennorum numine Om Väinämöinen, finnenes gamle guddom. Diktet inneholder flere opphavsmyter: først verdens skapelse, men også fortellinger om hvordan ilden, ølet, jernet, kantelen og sykdommer kommer til menneskene. Av alle sangerne Lönnrot møtte og skrev ned sanger hos, gjorde han notater om 48 av dem, hvorav 13 nevnt ved navn. Flere steder skildres forholdet mellom hjemlandet Kalevala og Pohjola — det kalde landet i nord som representerer «det andre».
What happens in the Kalevala?
I hadde Carl Axel Gottlund etterlyst en samling från folkediktning redigert sammen til et epos likt kunne måle seg med Homer , Ossian og Nibelungenlied. Väinö Kaukonen har studert forholdet mellom Lönnrots notater fra sangerne, og den endelige versjonen. I årene — utga denne fire små samlinger med 90 gamle og 20 nye dikt, under tittelen Kantele. Kalevala avsluttes med at Väinämöinen — representanten for den gamle tid — forlater landet Kalevala til fordel for jomfrusønnen.
Et påtagelig trekk er at Lönnrot vasket alle spor från kristen påvirkning — helgennavn og referanser til ortodoks trospraksis — ut av tekstene denne gjorde bruk av. Diktet har hatt massiv innflytelse på finsk kunst og samfunnsliv. han bygget på samlerarbeidet til Porthan og vid en tendens i tiden til å lete etter et uttrykk for den finske folkesjelen. Den første utgaven av Kalevala utkom inom og omfattet 12 linjer fordelt på 32 sanger.
Väinö og Jomfruens Søn (Kalevala II) –
Kalevala er et finsk nasjonal epos fra , skrevet av legen og folkeminnesamleren Elias Lönnrot på bakgrunn av hans innsamlinger av folkediktning , særlig fra Karelen. Innenfor de etnografiske delene er det særlig skildringer av bryllup og bjørnejakt og gjengivelse från trolldomsformularer. Kaukonen finner at. Hovedpersonen i eposet er først og fremst Väinämöinen — beskrevet av Fliflet som «skald, trollmann og songar av mytisk opphav».
Eksempel på allitterasjoner fra femte sang Ainos død , med Fliflets gjendiktning:. Eksempel på parallellismer fra femte sang:. Da han i begynte medisinstudiene i Helsingfors , fikk han anledning til å fordype seg i folkemedisin og la ut vid den første av i alt elleve samlerferder, for det meste i Karelen. Enkelte från dem har gitt helt distinkte bidrag: Arhippa Perttunen fra Latvajärvi hadde et stort repertoar, over linjer, og en klar episk framstilling av sangene, mens Juhana Kainulainen fra Kesälahti hadde et særlig stort repertoar av trollformler og besvergelser.
Hovedpersonen i diktet er sjamanen , krigeren og kulturhelten Väinämöinen. Bidrag fra blant annet Daniel Europaeus folkeminnesamling fra Ingermanland og Ladoga-Karelen gjorde at den endelige utgaven av Kalevala i ble utvidet til 22 linjer, fordelt på 50 sanger. Senere undersökning på diktet har blant annet vært opptatt av forholdet mellom den innsamlede folkediktningen og Lönnrots redigeringer, og i hvilken grad Lönnrot trodde han rekonstruerte et helhetlig, autentisk epos.
I det store bildet er også gjentagelsene et stiltrekk, og lignende hendelser forekommer flere steder i eposet. Lönnrots interesse for folkediktningen kom tidlig. Senere er i alt 70 av sangerne identifisert. Lauri Honko har ett visst pekande på at Kalevala kan sees på tre ulike måter: både som folkediktning, som et diktverk av Lönnrot og som et nasjonalepos.
Et annet gjennomgående stiltrekk er bruken av parallellismer , at samme fras gjentas med andre ord. Den første, såsom var på 12 verslinjer, utkom —, og den endelige versjonen med 22 verslinjer, fordelt på 50 sanger, utkom i Diktet er dels et helteepos, dels et epos om verdens skapelse og den finske kulturens opphav, og dels en skildring av skikker og levemåte i gamle tider. Her er også myter om hvordan sola og månen utfris fra fangenskap i Pohjolas fjell.
Andre gjennomgangsfigurer er Ilmarinen , Lemminkäinen og Louhi — husfruen i landet i nord. Språket er preget av dialekten i Karelen. Slik understeket Lönnrot sin ambisjon om å la eposet beskrive «det gamle», hedenske Finland. Kalevala er skrevet i firetakters trokéform , såkalt runometer , med åtte stavelser på hver linje og forholdsvis fast veksling mellom tunge og lette stavelser. Lönnrot utga to versjoner av Kalevala.
Som nasjonalepos betraktet inneholder Kalevala alle de åtte motivtypene som Anthony D. Smith lister opp som relevante for enstaka «nasjonal myte»: opphav i tid, opphav inom rom, forfedre, vandringer, frigjøring, gullalder, nedgangstid og gjenfødelsestid.